Krigsminner Evenestangen

Deltakere og ledere friluftsskolen var på tur langs kulturminnene på Evenestangen for noen år siden. Her ses noen inne i kommandobunkersen (punkt 21 på kulturstien). Unn Kristin Laberg

Da Tyskland angrep Norge 9. april 1940 var Narvik et av invasjonsstedene. Dette på grunn av at den svenske jernmalmen og utskipingshavna var et strategiske mål. I Sør-Norge hadde norske styrker måttet overgi seg relativt fort. Men på Narvikfronten kjempet nordmenn, engelskmenn, franskmenn og polakker mot de tyske styrkene og var i ferd med å jage de inn i Sverige da den norske regjering kapitulerte 10. juni 1940. Den tyske generalen Dietl ble dermed vinneren og den tyske helten fra Narvikfronten.

Etter kapitulasjonen startet tyskerne å bygge kystartilleribatteri langs hele norskekysten, og her på Evenestangen kom ett av dem. Denne utbygging av kystforsvar ble kalt Atlanterhavsvollen eller ”Festung Norwegen”, og den ble i løpet av krigsårene et formidabelt festningsverk mot en forventet invasjon fra vestmaktene.
Det var Wermacht’s bygge- og anleggsorganisasjon, Organization Todt, som stod for planlegging og oppføring. Som arbeidere brukte de lokal arbeidskraft, ofte tvangsutskrevet, og i mange tilfeller ble østeuropeiske krigsfanger, hovedsakelig russere, beordret til å arbeide her under vanskelige forhold.

Batteriet på Evenestangen ble bygd fra 1940 til juni 1941 da det var klart til bruk. Batteriet tilhørte Heeres-Küstenartillerie-Abteilung III/973 (HKAA III/973) som igjen tilhørte artillerigruppe Narvik med hovedkvarter på Framnes i Narvik. Batteriet bestod av 3 stk. kanoner av typen Mörser 18 (punkt 2, 32 og 22 på kulturstien, se kart nedenfor). Kanonene hadde et kaliber på 21 cm (diameter i løpet), en maksimal rekkevidde på 16.700 m og en skuddvidde på 360º. Bemanningen på Evenestangen bestod av ca. 150 mann. Kanonene var for å beskytte først og fremst innfarten til Narvik men også marinebasen tyskerne anla i Bogen. Her lå blant andre det store slagskipet Tirpitz i le ved flere anledninger.  

Kanon 21 cm Mörser 18. Kilde: wikipedia. Tegning: Unn Kristin Laberg

Anlegget var i bruk til 1945, men det var aldri i kamp. Tyskerne forlot anlegget nesten inntakt da de kapitulerte i 1945. Kilene (sluttstykkene) til kanonene ble dumpet i havet av tyskerne og kanonene kunne ikke brukes. Etter krigen ble kanonene demontert og ødelagt. Resten av anlegget ble satt ut av funksjon eller revet. 

Idag er det over 30 kulturminner etter anlegget. De fleste av disse er merket av på kartet og er utgjør kulturstien som går fra nederst på Evenestangen, over veien og videre oppover. Man kommer til parkeringen for kulturstien ved å følge skilting “Krigsminner” fra E10 og ned til Evenestangen (Koordinater: UTM 33 Nord 7594571 Øst 570193). Terrenget er lett og tørt men fra punkt 30 og opp den gamle steintrappa ber vi dere være obs på løse steiner i trappa. God tur!