Logg inn

Logg inn til din konto

Brukernavn *
Passord *
Husk meg

Skattemessig fordel ved dekning av utgifter til telefon eller bredbånd

Skrevet av Per-Kaare Holdal . i kategorien Telefonsystem

telefon

Det er nye regler for beregning av skattemessig fordel ved dekning av utgifter til telefon eller bredbånd, gjeldende fra 2014.

Reglene er som følger (sakset fra Sticos Oppslag):

Fastsettelse av fordelen
Alle arbeidstakere som får dekket en eller flere EK-tjenester skal ha et fast inntektstillegg på kr 4 392 (sjablonbeløpet). Det skattefrie bunnbeløpet etter tidligere regler fjernes. Det samme gjelder fradrag for arbeidstakers egenbetaling. Sjablonmodellen gjelder både for dekning i form av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse. Ved utgiftsgodtgjørelse skal skattepliktig fordel begrenses til det beløpet som dekkes av arbeidsgiver når dekningen er lavere enn sjablonbeløpet. Ved dekning i form av naturalytelse blir skattepliktig fordel kr 4 392 uansett om den totale regningen i løpet av året er høyere eller lavere enn sjablonbeløpet.

For fellesfakturerte varer og tjenester og tilleggstjenester (tidligere blant annet innholdstjenester) innføres et skattefritt beløp på kr 1 000. Det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Ved beregning av fribeløpet skilles det ikke mellom privat bruk og tjenstlig bruk. Overstiger dekningen beløpsgrensen må arbeidsgiver vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenestlig og privat bruk. Den delen av overskytende beløp som gjelder privat bruk skal skattelegges som lønn etter alminnelige regler.

Dette betyr i klartekst følgende for de to ulike alternativene for dekning av utgifter:

Utgiftsgodtgjørelse
Som nevnt over “skal skattepliktig fordel begrenses til det beløpet som dekkes av arbeidsgiver når dekningen er lavere enn sjablonbeløpet”. Det vil si at den ansatte må skatte av den mottatte godtgjørelse, begrenset oppad til 4392 kr. Hvis det utbetales en godtgjørelse på f.eks. 2000 kr er den skattepliktig, det er altså ingen skattefritt bunnbeløp lenger.

Naturalytelse (telefon eller bredbåndsabbonent dekkes av kommunen)
Reglene er betydelig forenklet. Nå skal skattepliktig fordel beregnes til 4392 kr per år (366 kr per måned), uavhengig av bruk og hvor mange abbonementer som dekkes.

Det er imidlertid et unntak fra sjablonregelen når det gjelder “innholdstjenester”, dvs. betaling av varer/tjenester via mobiltelefon, for eksempel stemmegivning ved konkurranser, gaver til tv-aksjonen osv. Her et det et skattefritt beløp på 1000 kr, utgifter utover dette skal vurderes ut fra om det er “tjenstlig” eller privat bruk. Jeg regner med at vi bestiller forbruksrapporter fra Telenor (som tidligere) slik at vi har kontroll på dette.

Som dere ser fjernes også fradrag for arbeidstakers egenbetaling. Dette er ikke til hinder for at arbeidsgiver kan ta inn regler for hva telefonen kan brukes til i sine retningslinjer og kreve refusjon for utgifter som åpenbart ikke er “tjenstlige”. Jeg tenker da på datatrafikk utover det som er normalt, samtaler til eller i utlandet osv. Men dette har altså kun en “kommunaløkonomisk” og ingen skattemessig konsekvens.

Innberetning 2014
Vi tar en sjekk på om det er noen som har tilleggstjenester over 1000 kr og registrerer kr 4392 som skattemessig fordel på lønn for desember. Anvisning på telefongodtgjørelse sendes over så snart som mulig slik at vi får disse registrert.

Innberetning 2015
Vi legger opp til at bruk av tjenestetelefon/bredbånd og ev. telefongodtgjørelse legges inn som månedlige beløp fom. januar. Den enkelte leder har ansvar for endring av fast anvisning som for andre faste ytelser. Vi får komme tilbake til hvilke rutiner vi skal ha på kontroll av tilleggstjenester i løpet av 2015.

{jcomments on}