Plan for kriseledelse

Skrevet av Steinar Sørensen . i kategorien Beredskap

beredskapslogo

Dette er vår plan for kriseledelse. Klikk i menyen til høyre for enkelte deler av planen, eller velg "alle sider" nederst i menyen.

 

 

 

Visjon

Evenes kommune skal være et trygt område for alle som bor, ferdes, har sitt virke eller har eiendom i kommunen.

- Se varslingslisten


Overordnet målsetting

  • Evenes kommune skal ha en best mulig beredskap mot alle aktuelle kriser og uønskede hendelser.  
  • Det skal tas nødvendige beredskapsmessige hensyn ved kommunal planlegging, utbygging og drift.
  • Kommunen skal være forberedt på raskt å kunne iverksette tiltak når krise har oppstått. 
Hovedmål for forebyggende tiltak
Evenes kommune skal på alle sektorer og nivåer i organisasjonen, arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå, samt konsekvenser av slike hendelser.
 
Delmål for forebyggende tiltak
  • All kommunal planlegging, herunder arealplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og lignende, skal vurderes i forhold til beredskapsmessige hensyn før disse kan godkjennes.
  • Risiko- og sårbarhetsanalysen skal revideres hvert 4. år eller når dette er nødvendig av planmessige årsaker.
  • Kommunen skal påvirke andre myndigheter når kommunale beredskapsmessige hensyn ikke synes ivaretatt, dersom avgjørelsen ligger utenfor kommunens myndighetsområde.
  • Kommunen skal sørge for å følge opp de til enhver tid gjeldende tiltak i ROS-analysen, vedrørende utbygging, utbedring og anskaffelser.
Hovedmål for konsekvensreduserende tiltak
Evenes kommune skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser / krig for i størst mulig grad redusere konsekvensene av disse.
 

Delmål for konsekvensreduserende tiltak

  • Kommunen skal ha et ajourført og øvet kriseplanverk som skal gjøre kommunen i stand til raskt å håndtere en oppstått situasjon på en best mulig måte.
  • Kommunen skal utarbeide og ajourføre beredskapsplaner innenfor de områder som bestemmes av kommunestyret, basert på krav fra fagmyndigheter, risiko som er kommer fram i ROS-analysen eller etter råd fra det kommunale beredskapsråd.

Prinsipper i beredskapsarbeidet

Ansvaret for risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsarbeid ligger hos kommunen, jmf. ansvar-, likhet og nærhetsprinsippet (St. melding nr 17, 2001-2002):

Ansvarsprinsippet: Den virksomhet som har ansvaret for en tjeneste i ennormalsituasjon har også et ansvar i en krisesituasjon
Likhetsprinsippet: Det skal være mest mulig likhet mellom organisering i en normalsituasjon og i en krisesituasjon.
Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå.

Lovgrunnlag          

Sentralt lovverk: 
> Lov om kommunal beredskapsplikt, > sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven), > Forskrift om kommunal beredskap og > Lov om helsemessig og sosial beredskap.
> Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt

Definisjoner

Normalsituasjon
En situasjon der oppgaven for virksomheten ikke er større enn at de kan handteres med normal drift.

Ekstraordinær situasjon
En situasjon der oppgavene for virksomheten er så store at de ikke kan handteres uten at aktiviteten blir lagt om og evt ekstra ressurser settes inn. Dette kan være ulykker, kriser og katastrofer i fredstid eller krig. 

Beredskap
Evne til å kunne fortsette, utvide eller om nødvendig legge om aktiviteter og tjenester for å gi hjelp som trengs i situasjonen. 

Beredskapsplan 
En samling forberedte tiltak som kan settes i verk raskt i en ekstraordinær situasjon og en oversikt over det kontinuerlige beredskapsarbeidet. 

Helsemessig og sosial beredskap
Helsemessig og sosial beredskap omfatter beredskap i kommunal helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og sosialtjenesten i kommuner, fylkeskommuner og staten.  

Dette gjelder blant annet akuttmedisinsk beredskap, beredskap i ambulansetjenesten, kommunikasjonsberedskap, smittevernberedskap, næringsmiddel og drikkevannsberedskap, evakueringsberedskap, beredskap ved atomulykker og beredskap for forsyningstjenester og personell.


Beredskapsråd

Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål mellom kommunale, statlige myndigheter, og frivillige organisasjoner på kommunalt nivå.  Det er et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status i den enkelte etat/institusjon. Ordfører/Rådmann kan bestemme at beredskapsrådet skal sammenkalles. Beredskapsrådet har møte minst en gang i året.
 
Beredskapsrådet består av:  
  • Ordfører
  • Rådmann
  • Plan- og utviklingssjef
  • Helse- og omsorgssjef
  • Kommuneoverlege 
  • Politi
  • HV distrikt
For kontaktinformasjon:  - se varslingslisten.
Representanter fra andre kommunale og statlige etater innkalles etter behov. Det samme gjelder for institusjoner og andre lag/foreninger.
 
Beredskapsrådets oppgaver:
  • Inngå avtaler om samarbeid
  • Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold
  • Gi råd til besluttende myndigheter på kommunenivå
  • Ta initiativ til beredskapsforberedelser
  • Finne felles løsninger

Kriseledelse

Varsling av den kommunale kriseledelse 
Ved omfattende ulykke eller katastrofe har hvert enkelt medlem i kriseledelsen rett og plikt til å beslutte at kriseledelse etableres.
Kriseledelsens sammensetning: 
Assistanse til kriseledelsen:
  • Varaordfører, stedfortreder for ordfører
  • Leder for Fellesavdelingen. 
  • Brannsjef
For kontaktinformasjon:  - se varslingslisten.
 
Kriseledelsens oppgaver
  1. Avklare ansvarsforhold til politi/lensmann.
  2. Innhente opplysninger om situasjonen i kommunen, og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen.
  3. Innhente nødvendige økonomiske garantier (tredjepartansvar).
  4. Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier innenfor kommunens ansvarsområde / myndighetsområde.
  5. Prioritere kommunens egne ressurser.
  6. Holde kontakt med innsatsledelsen.
  7. Utarbeide og sende ut informasjon til befolkning og media.
  8. Gi rapport om situasjonen i kommunen til Fylkesmannen.
  9. Samarbeide med offentlige myndigheter, bedrifter og private, samt frivillige organisasjoner for best mulig utnyttelse av beredskapsressursene.
  10. Vurdere om kriseteamet skal etableres.

 Etableringssted for kriseledelsen

Rådhuset Evenes kommune.

Fullmakt til ordfører og rådmann i krisesituasjoner

  • Disponere nødvendige midler til sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø. 
  • Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til nødvendige oppgaver som situasjonen krever. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. 
  • Pålegge overtids- og ekstraarbeid. 
  • Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. 

Kommunestyret har vedtatt følgende fullmakter til kommunal kriseledelse (i fredstid).

I krisesituasjoner, jfr. Kommunens kriseplan, har rådmannen følgende fullmakter:
I rådmannens fravær delegeres fullmakter videre til (i prioritert rekkefølge) PLU-sjef, ordfører eller varaordfører:
  1. Disponere inntil 1 million kr. til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining m.m. skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser.
  2. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever.
  3. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m.
  4. Pålegge overtids- og ekstraarbeid.
  5. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever.
  6. Rammebeløpet ovenfor i pkt. 1, kan overskrides ved påtrengende behov, og bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning.

Informasjon

Informasjonsgruppe 
Ordføreren har ansvar for all ekstern informasjon i kommunen. 
 
Roller
Leder for informasjonsgruppen, arkivleder  
Nestleder, sekretær sentraladministrasjonen 
Stedfortredere for sekretær, leder Fellesavdelingen 
 
For kontaktinformasjon:  - se varslingslisten.
 
Rutiner for distribuering av e-post i forbindelse med beredskap og krisehåndtering
Evenes kommunes e-postadresse i en beredskapssituasjon:   
 E-post som omhandler informasjon og rapportering i forbindelse med beredskap sendes omgående kriseledelsen. 
 
Informasjonskontor
Plassering: Arkivkontor / sentralbord / kopirom
Hovedtelefoner: 76 98 15 00 
Telefax: 76 98 15 00
Epostpost:  
Pårørende telefon:76 98 15 00
Utstyr: Alt tilgjengelig informasjonsutstyr og mobiltelefon
 
Informasjonstjenestens oppgaver
  • Sekretariat for kriseledelsen.
  • Koordinerer kriseledelsens løpende kontakt og informasjonsbehov med media, publikum og egne ansatte.
  • Formidle viktig informasjon fra kriseledelsen til media.
  • Arrangere pressekonferanser. 
  • Tilrettelegge for pressen ved behov.
  • Produsere pressemeldinger.
  • Etablere telefonsvartjeneste for pårørende.
  • Etablere eventuelt grønn linje for publikum.
  • Etablere kontakt med overordnet myndighet/underliggende etater for koordinering av informasjon.
  • Medieovervåking.
  • Henvise pårørende til rette vedkommende/sted – avskjermet fra pressen.
 For kontaktinformasjon:  - se varslingslisten

Støtteapparat for innkvartering og evakuering

Det er politiet/innsatsleder som leder evakueringen av personer fra et skadeområde eller et utsatt område i kommunen til et annet område i eller utenfor kommunen. Oppgaven til kommunens støtteapparat er først og fremst å sørge for innkvartering og bistå med evakueringen.
 
Oppgaver til evakueringstjenesten
Evakuering iverksettes av politi/lensmann. I en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering.
 
  1. Samarbeide nært med  innsatsledelsen
  2. Skaffe oversikt over evakueringsområdet (innbyggere, veier m.m).
  3. Informere befolkningen i det området som skal evakueres om hva de skal ta med seg og hvor de skal evakueres.
  4. Skaffe egnede transportmidler.
  5. Samle befolkningen i egnede lokaler når ikke innkvarteringen  kan skje direkte.
  6. Foreta registrering over hvem som innkvarteres hvor, hvem som flytter på egen hånd m.m.
  7. Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og sette ut vaktmannskaper.
  8. Sørge for forpleining og nødvendig utstyr, klær, medisiner m.m.
  9. Avtale med kommunens kriseteam vedr. omsorgsfunksjoner
  10. Gi løpende informasjon til kommunens kriseledelse.
Evakuering av beboere i institusjoner eller omsorgsboliger
Beboere i ESB og omsorgsboliger, kan evakueres til Liland skole. Evakueringen skjer ved hjelp av ansatte i Evenes kommune og innleide busselskap og drosjer etter behov. Helsepersonell omdisponeres ved behov.

Videre evakuering kan skje til omsorgtjenester i nabokommunene.


Helsemessig og sosial beredskap

Det psykososiale kriseteamet er en del av kommunens beredskap. Kriseteamet er ansvarlig for å gi profesjonell omsorg og støtte til personer som er rammet av katastrofe, ulykker eller krise av ekstraordinær karakter. 

Kriseteamet sammenkalles av kriseledelsen eller leder for kriseteamet, og etableres normalt på rådhuset, Bogen. Kriseteamet består av, - se varslingslisten.

Øvrige ressurspersoner som kan benyttes ved behov:

Marion Pedersen  Leder ESB (utd psyk.spl)  769 85 805 (jobb), 993 22 088(privat) 
Ann- Kristin Skånhaug  Leder hjemmetjenesten 769 85 804 (jobb), 957 31 316 (privat)
Anne Gullbakk Helsesøster 415 72 439 (jobb mobil)
Ingrid Iversen Leder ETS barneverntjeneste   944 88 295 (jobb mobil)
Merete Nilssen Leder miljøtjenesten 917 78 908 (jobb mobil
 
Rutiner ved melding om hendelse
  • Psykososialt kriseteam har et selvstendig ansvar for å mobilisere, når en eller flere av teamets medlemmer får kjennskap til en aktuell hendelse.
  • Kriseteamets leder vurderer behovet for å samle hele kriseteamet eller iverksette tiltak hvor bare deler av kriseteamet aktiveres. Kriseteamet vurderer om kriseteamet skal forsterkes med fagpersonell som er naturlig for hvilket fagområde krisen omfatter.
Kriseledelsen og kriseteam har et gjensidig ansvar for å ha løpende kontakt mht. å være samordnet og oppdatert
 
Rutiner for sammenkalling av kriseteam:
  • Leder av kriseteamet innkaller kriseteamet
  • Leder av kriseteamet informerer rådmannen når kriseteamet samles
  • Kriseteamet møtes på rådhuset, møterom 2.etg/ eventuelt ESB møterom 3.etg.
  • Det skal føre protokoll over møtene i kriseteamet.
Kriseteamets oppgaver:

1. Vurdere hva slags type hjelp som skal gis og omfang
2. Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte – skadde/ direkte berørte-pårørende.
3. Sette i verk og gjennomføre tiltak

  • Gi tilbud om emosjonell førstehjelp i form av møte, samtale, debrifing.  Individuelt/ grupper
  • Tilbud om samling for felles informasjon

4. Samtlige direkte berørte skal aktivt være gitt tilbud som nevnt over så raskt so mulig og uten opphold. Hovedregel: innen 24 timer.
5. Evaluere situasjonen og samordne innsatsen
6. Avgjøre hvor lang til gruppens innsats skal være
7. Aktivisere sosial nettverk
8. Sørge for at kriserammede blir fulgt opp – også i nødvendig tid etterpå
9. Tilrettelegge for selvhjelp – normalisering
10. Når hendelsen er over, skal det være en oppsummering med gjennomgang av situasjonen og beskrive forbedringspunkter for en seinere anledning. 

 Kriseteamets fullmakt:
Kriseteamets leder avklarer nødvendig ressursbruk med rådmannen.
 
Oppfølging og debrifing
Etter avsluttet aksjon bør alle som har vært med i arbeidet få tilbud om å møtes for å samtale om opplevelsene. 
Det vil kunne bli nødvendig med debrifing av innsatspersonell/ deltakere ved storulykker/ katastrofer eller når det forekommer død eller alvorlig skade hos kollega under hendelsen. Hensikten med debrifing er å hindre ettervirkninger, styrke gruppesamholdet, normalisere reaksjoner og gi personellet mulighet for å sette ord på inntrykk og reaksjoner. 
Umiddelbart etter en hendelse kan det være nødvendig med emosjonell førstehjelp til innsatspersonell.
Rådmannen har det overordnede ansvaret for debrifing av alle involverte parter og en sluttevaluering av hendelsen.
 
Oppdatering av beredskapsplaner
Kriseledelsen er ansvarlig for å oppdatere beredskapsplanen med underliggende planer. Varslingslisten oppdateres kontinuerlig av administrasjonen. 
 
  • Kriseteamets aktiviteter loggføres - se loggmal.  

Rutiner ved melding om hendelse

 >> Meldingsblankett - hendelser og avvik


Organisering av beredskapsarbeidet 

Kriseberedskap