Logg inn Registrer

Logg inn til din konto

Brukernavn *
Passord *
Husk meg

Opprett en konto

Felt merket med en stjerne (*) er påkrevet.
Navn *
Brukernavn *
Passord *
Bekreft passord *
E-post *
Bekreft e-post *
Captcha *

sprsml

Utskrift

Jeg – en forbruker?

Skrevet av Steinar Sørensen . i kategorien Rådmannens blogg

Brukervurdering:  / 0
DårligBest 

Vi innbyggere er i ferd med å skifte identitet fra å være innbyggere til forbrukere, men er vi egentlig tjent med det?veivalg

I økende grad får vi et brukerperspektiv på det meste, og over hele fjøla skal vi være brukerorienterte. Og selvsagt skal vi det, men vi bør stille spørsmål med om rendyrket forbrukerperspektiv egentlig er i brukernes interesse. Eller gjør det oss heller til konsumenter?

Noen kjappe eksempler:

Renovasjon kan ikke subsidieres av kommunen, etter reglene skal forbrukerne dekke alle utgiftene. I kommunen er identiteten forretningsfører for andelslag bestående av abonnentene, vi gjør så godt vi kan for å holde regninga til brukerne på et lavt nivå. Innbyggerne ønsker en langt høyere standard på tjenesten enn gebyret tillater. I Evenes får vi ofte krav om økt standard på renovasjon for fritidseiendommer og utvidet åpningstid på miljøstasjonen på Moan. Og selvsagt kan vi det, men vil folket ha den økte regninga? Neppe.

Samme gjelder for vann, fra forbrukermyndighetene argumenteres det med at det bør være vannmåler slik at alle abonnentene betaler for faktisk forbruk. I utgangspunktet smart, men: Kostnadene med administrering av vannmålingene må dekkes av vannavgiften, og er vi egentlig interesserte i det? Tvilsomt, men ordningen er selvsagt mer rettferdig og det koster.

Åpningstider for butikkene er på nytt under debatt. Fra et forbrukerperspektiv ønsker jeg selvsagt valgmulighet til å handle på søndag eller sen torsdag kveld. Paradokset er: Det er jo vi kunder som betaler for den økte åpningstiden. Hvorfor i all verden får vi ikke heller valget mellom x % reduksjon i åpningstider og y % reduksjon i vareprisene? For denne forbrukeren er valget enkelt nok, er reduksjon i prisene stor nok skal jeg nok få kjøpt salamien på torsdag før kl. 18:00. Et rendyrket forbrukerperspektiv gir oss ikke reelle valg, dessverre.

I barnehagene ser vi det samme, «jeg betaler for tilbudet, standard skal være slik og jeg skal i hvert fall ikke delta på dugnad». Fakta er at brukerbetaling bare utgjør ca. 15 % av driftsutgiftene.

Jeg kunne fortsatt lenge, men du ser hvor jeg vil. Vi bør stille spørsmål om rendyrket forbrukeridentitet egentlig er i vår interesse. Kommunene er et spleiselag for å organisere felles oppgaver på. Men er spleiselaget bare stort nok er de fleste villige til å snyte på skatten.

Fra min stol synes det slik at vi får bedre løsninger dersom vi som er ansatte blir mer brukerorienterte når vi utøver tjenester for innbyggerne. Og innbyggerne i større grad orienterer seg som innbyggere igjen, aktivt deltakende og medvirkende. For prisen for rendyrket forbrukerperspektiv vil de færreste ha.

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode