Sykehjem som kultursenter
Sykehjem har de beste forutsetninger til å være kultursenter, de færreste er det. Vårt er i ferd med å bli det.

Dette er bloggen min.
Som særdeles uerfaren blogger hiver også jeg meg med. Hvorfor? Fordi jeg er opptatt av å bidra til dialog og informasjon til dem vi er til for: Innbyggerne.
Da må vi kommunisere på alle kanaler, ikke bare gjennom utredninger og kunngjøringer.
Jeg vil komme med mine betraktninger om kommunale aktiviteter sett fra rådmannens stol. Og klarer nok neppe å holde meg unna et skrått blikk på våre omgivelser.
Har dere synspunkt på det som skrives, nøl ikke med å legge til kommentar. Ønskes noe kommentert herfra, send e-post. For oversikt over alle blogginnlegg, > klikk her.
Sykehjem har de beste forutsetninger til å være kultursenter, de færreste er det. Vårt er i ferd med å bli det.
En rådmanns hverdag er mangslungen, møte med elevrådet gjorde denne dagen til en av de bedre på jobben.
Det har vært hovedtariffoppgjør i år, med et resultat over alle prognoser og forutsetninger. Og etterlater etter min mening en noe bitter bismak.
Jeg blir av til spurt, hvordan er det å være rådmann? De fleste ganger er svaret at det er et privilegium. Det er ofte balanse på slakk line og noen ganger også en dans på roser, selv om de er tornefulle.
Vi ser ofte at såkalte «sentrale politikere» ikke vil overlate til kommunene å ta standpunkt i saker som alene angår oss, men blir det bedre lokalsamfunn om løvebakken styrer det meste? Neppe.
Det er skrevet sterke og gode tekster om å vente på båter og sommervinder, men ikke om å vente på en hund. Her er det et dypt svart hull i kulturarven.
Kommunene har visstnok passert 6.000 lover og forskrifter våre folkevalgte skal styre innenfor. Blir det bedre demokrati av det? Neppe, snarere demokratisk underskudd.