sprsml

Logg inn

Logg inn til din konto

Brukernavn *
Passord *
Husk meg

Alvor og skjemt

Skrevet av Steinar Sørensen . i kategorien Kulturhistorie

Prolog til 17. mai 1971

Der går en susen mellom fjell, -
en hvisken langs med lier.
Den høres kanske helst ved kveld
når arbeidslarmen tier.
Hvis du da stille sitter ned
så kan du kanske være med
og høre hvad den sier.

Den hvisker hver en vår på ny
en sang fra sagas dage.
Den skifter om fra våpengny,
der krigerhære drage,
til dagens sysler, ro og fred,
til alt det virke som er med
for ufred å forjage.

Du hører om en fager vår
som vi bør alltid minnes.
Den aldrig av vårt minne går
så lenge nordmenn finnes.
Da lover hegnet landet inn, -
og det vil alltid i vårt sinn
med Eidsvoll sammen bindes.

Men der kom krig og ufreds tid
og tunge mørke dager.
Med vold og brann og bitter strid
og sorg og nød og klager.
Da lov og rett ble trampet ned
og fredens blomst fandt intet sted
å vokse og bli fager.

Så hører du om krigens år
da alt av vekst lå øde.
Og ufredstider ofte får
kun hat og hevn til føde.
For krigen er en herre streng
som høster på en blodig eng
med sorg og død som grøde.

I krig må noen alltid dø,
Det må vel aldrig glemmes.
Og noen fikk sin grav i sjø,
i jorden andre gjemmes.
Men overalt hvorenn de er,
og om de ikke kjennes her
så husk: Av Gud de kjennes.