sprsml

Logg inn

Logg inn til din konto

Brukernavn *
Passord *
Husk meg

Alvor og skjemt

Skrevet av Steinar Sørensen . i kategorien Kulturhistorie

Svar til lærer Strand på hans nødskrik om kokmat

Når kokmat der manglet fra helg til Sabbat
hva gjorde de gamle profeter?
Jo, de spiste gresshopper, honning, salat,
og dette var uten poteter.
Men lærere nu når de mangler litt mat
de bruker en røst som er ussel og svak,
og sår, som på brekende gjeter.

Nei lærerne før om de mat ikke fikk,
så var de dog stille og rolig.
De lærte sitt folk etter orden og skikk,
og hadde en hule til bolig.
I skisko og uniform var de ei kledt,
og spiste seg mangen gang slett ikke mett,
skjønt nutildags er det utrolig.

Tenk bare Sokrates i storskolepost
i Hellas i eldgamle dage.
Nu er han omskrevet og æret og rost,
men den gang var grunn til å klage.
Hans kone var skarp som en ladet patron
og staten, den sparte hans alderspensjon,
ved simpelt å ta han av dage.

Er skolene nu ikke fiffet og malt,
så kaller man den for en rønne.
Men om Diogenes er det blitt meg fortalt,
at værelset hans var en tønne.
Der levde han livet så gla og tilfreds,
og tønnen han flyttet fra kretsn og til krets
mens barna satt rundt i det grønne.

Og barna, de lærte, du storeste min,
langt mer enn jeg kan deg forklare.
Som innfødte snakket de gresk og latin,
og det var i småskolen bare.
I skriftlige fag var de ikke så bra,
Og landsmålet var ikke oppfunnet da,
for her bruktes oldnorsken rare.

Når du kjære lærer får tenke deg om,
så blir du nok mild i din tone.
Du lyttet har tønna med nymalte rom
og tenk på Sokrates kone.
Hun hette Zantippe, og var nok litt slem,
for da hr. Sokrates med lønningen kom hjem,
tok hun hver eneste krone.

Og guder og mennesker kjempet den gang
mot giftige glupende drager.
Slik lyder beretning i prosa og sang,
fra mine bevegede dager.
Men drager der finnes nok enda min sønn,
den spiser ei folk mer, men tar all din lønn,
i skatter, om den så behager.

Fra tiden 1940 – 45.