sprsml

Logg inn

Logg inn til din konto

Brukernavn *
Passord *
Husk meg

Evenes som regionalt senter

Skrevet av Unn Kristin Laberg . i kategorien Kulturhistorie

Fra gammelt av var Evenes regionsenter for hele Ofoten. Dette var lenge før Narvik ble by og dagens ferdselsårer ble etablert.

Omkring 1250 lot Håkon Håkonson den første kirkebygge i Ofoten. Stedet ble Evenes. Denne kirka er dessverre brent ned, men de etterfølgende kirkene er blitt plassert på samme grunn. Dagens kirke fra 1800 er bygd i gammel dansk herregårdsstil/Biedermeier. Det er et vakkert og særpreget byggverk - en korskirke med mansardtak. Inne i kirka er det flere eldre gjenstander. Den eldste er døpefonten fra 1200-tallet, og skriver seg fra den første kirke.

Kirkens sterke stilling på den tiden var nok medvirkende til at Evenes ble naturlig senter for Ofoten.

Den første kommunale samling for Ofoten fant sted på Liland 3. mai 1838, året etter at formannskapslovene ble vedtatt.[1] I den grad en hadde kommuneadministrasjon, lå denne i Evenes fram til Ofoten ble delt i to kommuner – Ankenes og Evenes 1. januar 1884. Denne administrasjonen er benevnt som "Evenæs kommunestyrelse".

Ikke bare kirken, lensmann og "kommunebestyrelsen" bidro til at Evenes var naturlig senter. I tillegg til jordbruk, vokste det fram omfattende handel og etter hvert også bergverk og annen industri i kommunen:

Det første poståpneri i Ofoten trådte i kraft i midten av februar 1853, og fikk navnet Ofoten poståpneri etter prestegjeldet. Som poståpner ble ansatt sogneprest Johan Klitzing Iversen på Evenes. Etter få år ble poståpneriet flyttet til klokkergården Lien, hvor klokker Lars Pedersen Lien ble konstituert som poståpner 4.9.1858. I 1868 ble poståpneriet flyttet til Liland med Paul Johnsen Hovde som poståpner.

Den første butikk i Ofoten lå også i Evenes.

Det første bergverksprivilegiet som kong Christian IV utstedte i Nord-Norge i 1636, gjaldt kobberforekomst på Tårstad. Gruvedrift kom ikke igang da, først 250 år senere ble det prøvedrift på begge sider av Tårstadosen. I begynnelsen av forrige århundre ble det også drevet jernmalmgruver i Bogen. Et 20-talls bygg tilknyttet gruvedrifta kom opp bare på Åneset. Jernbanetrasé og ellers infrastruktur strekte seg til Kleiva som etterhvert ble tyngdepunktet for gruvedrifta som varte fram til 1939. Idag er det en rekke spor etter gruvedrifta i Bogen fra Åneset til Kleiva.

Kraftstasjonen i Vassbotn ble bygget fordi gruvedrifta trengte strøm og sto ferdig i 1912, som et av de aller første kraftverkene i Ofoten.

Evenes sparebank ble etablert av lokale krefter i 1899, samme år som AS Ofotens Bank ble etablert i Narvik som datterselskap av kapitalkrefter i Kristiania og Nordland.

Det eneste kjente kvernsteinsbruddet i Ofoten lå på Hågen ved Sommervika ca. 6 km fra Liland i retning Evenes. Minst 150 kvernsteiner til håndkverner er tatt av fra svaberget av bergarten granatglimmerskifter.

Så sent som i 1891 hadde Evenes den største folkemengden i Ofoten. Først i år 1900 har Ankenes passert oss med 627 personer [2]. Denne utviklingen skyldes selvsagt utvikling av Narvik by.

Etter den første kommunedelingen, tilhørte Ballangen fortsatt Evenes kommune og delte en rekke offentlige funksjoner som lensmann og lege. Ballangen ble egen kommune 01.07.1925, men grunnet felles distriktslege skjedde oppgjør for legebolig på Liland først høsten 1959.

Etter denne tid har Evenes vært egen kommune, kun med mindre justeringer av kommunegrensene.

 Se bilder fra gamle Evenes her.