Vinterens blodige virkelighet

17. januar 2011

Det må nesten betegnes som en massakre det som forgår i disse dager. Over 150 elg er påkjørt av bil i vårt nærområde hittil i vinter. Siden 20. desember og frem til i dag er det kjørt på 16 elg i Evenes, av disse har 10 stk blitt funnet og tatt hånd om av Viltnemda.

Det må betegnes som et mirakel at det ikke har vært alvorlige personskader i noen av disse sammenstøtene.

At det er mye elg i området bør det ikke herske noen tvil om. Jeg var på en liten søndagstur i går, og fikk gleden av å se skogens konge på nært hold. Og ikke bare en gang, men hele tre ganger – og jeg gikk ikke spesielt langt.

For en elgjeger er det jo litt kjekt å kunne se på disse majestetiske dyrene med hvilepuls også da. Jeg sto lenge og så på ei ku med kalv som sto og beitet rett utenfor huset vårt. Hadde ikke gått mange hundre meter før jeg stoppet opp igjen, og kunne beundre en elgokse som bakset gjennom sneen mellom bjørkeleggene. På vei hjem så jeg nok ei ku, denne gang tvilling kalver.

3 timer senere var det ikke mye majestetisk over den elgen jeg så. Den lå i en blodpøl utenfor garasjen klar for flåing og opphenging av viltnemdas iherdige menn, som hadde avlivet den etter nok en påkjørsel.

En kan jo spekulere mye på hvorfor det er så mye påkjørsler, hvorfor den har trukket ned til bebyggelsen og ut på veiene. Ser det lanseres mange teorier; mye sne, dårlig beite, salting av veier, stor elgbestand  osv. Jeg er ikke kapabel til å konkludere på hva som er årsaken eller helst årsakene, for jeg tror det må være sammensatt. Elgen trakk vitterlig ned før det store snøfallet kom. Det ingen naturlig årsak til at det skal være dårligere beite nå enn i tidligere år. Elgen trekker også ned på fylkesveiene og der saltes vitterlig ikke.

Det viktigste nå, i det korte perspektiv, er ikke hva som er årsakene, men heller hva gjør vi med det. Hvordan skal vi unngå at svaret på spørsmålet, som jeg stiller hver gang jeg hører om en elgpåkjørsel, er det personskader?
Hvilke avbøtende tiltak må og kan settes iverksettes straks?! 

Farten er helt klart en viktig faktor her, og må utvilsomt senkes. Da velger jeg å se bort fra uttaleser fra noen virkelighetsfjerne byråkrater som hevder at det må så og så mange personskader over en hvis tidsperiode før fartsgrensen kan senkes. Min uærbødige påstand er at det handler om vilje. Sett ned fartsgrensen midlertidig med minst 10 km på de mest utsatte strekningene nå!
Dette blir jo gjort når vi har militærøvelser i området, hvorfor ikke nå?

Fareskilt må opp i går! Brøytekant må senkes der det vanskelig å se over disse.

På sikt er det andre tiltak som må iverksettes.
Det må ryddes minst seks meter fra veikant slik at vi får et bedre forvarsel på at elgen er i ferd med å krysse veien, og dermed gis en mulighet til å stoppe. Etterveksten av nye skudd må holdes nede. Det som blir kappet ned må fjernes slik at det ikke blir en beiteplass.

Vi må gjennomføre elgtelling slik at vi kan få verifisert om elgbestanden er for stor. Her bør fylkesmennene åpne lommebøkene slik at dette kan gjennomføres med helikopter. Får vi bekreftet påstanden om at den er for stor – ja, da øker vi kvotene for neste års jakt.

At gjennomføringen av disse avbøtende tiltakene av kort- og langsiktig karakter involverer flere ulike offentlige aktører det kan være en utfordring i seg selv. Jeg kan love at kommunen skal gjøre det vi makter, samt presse på for å få andre involverte parter til å gjøre sin jobb.

Avslutningsvis vil jeg takke og rose medlemmene i kommunens viltnemd for deres utrettelige innsats. De stiller opp helg som hverdag, dag eller natt, trosser bitende vind og mange kuldegrader for å hindre at de påkjørte elgene påføres unødig lidelse. Dere har all ære av deres utrolige innsats!!!

En liten bønn til slutt – det er lov til å kjøre litt saktere og være ekstra aktpågivende selv om fartsgrensen ikke er senket og fareskiltene ikke er på plass ennå.  Da vil både dere og jeg få en flott uke.